President Obama's Inaugural Speech

President Barack Obama (FOTO: CHIP SOMODEVILLA/AFP)

My fellow citizens:

I stand here today humbled by the task before us, grateful for the trust you have bestowed, mindful of the sacrifices borne by our ancestors. I thank President Bush for his service to our nation, as well as the generosity and cooperation he has shown throughout this transition. Forty-four Americans have now taken the presidential oath. The words have been spoken during rising tides of prosperity and the still waters of peace. Yet, every so often the oath is taken amidst gathering clouds and raging storms.

At these moments, America has carried on not simply because of the skill or vision of those in high office, but because We the People have remained faithful to the ideals of our forbearers, and true to our founding documents. So it has been. So it must be with this generation of Americans. That we are in the midst of crisis is now well understood. Our nation is at war, against a far-reaching network of violence and hatred. Our economy is badly weakened, a consequence of greed and irresponsibility on the part of some, but also our collective failure to make hard choices and prepare the nation for a new age. Homes have been lost; jobs shed; businesses shuttered. Our health care is too costly; our schools fail too many; and each day brings further evidence that the ways we use energy strengthen our adversaries and threaten our planet. These are the indicators of crisis, subject to data and statistics. Less measurable but no less profound is a sapping of confidence across our land – a nagging fear that America's decline is inevitable, and that the next generation must lower its sights.

Today I say to you that the challenges we face are real. They are serious and they are many. They will not be met easily or in a short span of time. But know this, America – they will be met. On this day, we gather because we have chosen hope over fear, unity of purpose over conflict and discord. On this day, we come to proclaim an end to the petty grievances and false promises, the recriminations and worn out dogmas, that for far too long have strangled our politics. We remain a young nation, but in the words of Scripture, the time has come to set aside childish things. The time has come to reaffirm our enduring spirit; to choose our better history; to carry forward that precious gift, that noble idea, passed on from generation to generation: the God-given promise that all are equal, all are free, and all deserve a chance to pursue their full measure of happiness.In reaffirming the greatness of our nation, we understand that greatness is never a given. It must be earned.

Our journey has never been one of short-cuts or settling for less. It has not been the path for the faint-hearted – for those who prefer leisure over work, or seek only the pleasures of riches and fame. Rather, it has been the risk-takers, the doers, the makers of things – some celebrated but more often men and women obscure in their labor, who have carried us up the long, rugged path towards prosperity and freedom.For us, they packed up their few worldly possessions and traveled across oceans in search of a new life.For us, they toiled in sweatshops and settled the West; endured the lash of the whip and plowed the hard earth.For us, they fought and died, in places like Concord and Gettysburg; Normandy and Khe Sahn. Time and again these men and women struggled and sacrificed and worked till their hands were raw so that we might live a better life. They saw America as bigger than the sum of our individual ambitions; greater than all the differences of birth or wealth or faction. This is the journey we continue today.

We remain the most prosperous, powerful nation on Earth. Our workers are no less productive than when this crisis began. Our minds are no less inventive, our goods and services no less needed than they were last week or last month or last year. Our capacity remains undiminished. But our time of standing pat, of protecting narrow interests and putting off unpleasant decisions – that time has surely passed. Starting today, we must pick ourselves up, dust ourselves off, and begin again the work of remaking America.For everywhere we look, there is work to be done.

The state of the economy calls for action, bold and swift, and we will act – not only to create new jobs, but to lay a new foundation for growth. We will build the roads and bridges, the electric grids and digital lines that feed our commerce and bind us together. We will restore science to its rightful place, and wield technology's wonders to raise health care's quality and lower its cost. We will harness the sun and the winds and the soil to fuel our cars and run our factories. And we will transform our schools and colleges and universities to meet the demands of a new age. All this we can do. And all this we will do.

Now, there are some who question the scale of our ambitions – who suggest that our system cannot tolerate too many big plans. Their memories are short. For they have forgotten what this country has already done; what free men and women can achieve when imagination is joined to common purpose, and necessity to courage. What the cynics fail to understand is that the ground has shifted beneath them – that the stale political arguments that have consumed us for so long no longer apply.

The question we ask today is not whether our government is too big or too small, but whether it works – whether it helps families find jobs at a decent wage, care they can afford, a retirement that is dignified. Where the answer is yes, we intend to move forward. Where the answer is no, programs will end. And those of us who manage the public's dollars will be held to account – to spend wisely, reform bad habits, and do our business in the light of day – because only then can we restore the vital trust between a people and their government.Nor is the question before us whether the market is a force for good or ill. Its power to generate wealth and expand freedom is unmatched, but this crisis has reminded us that without a watchful eye, the market can spin out of control – and that a nation cannot prosper long when it favors only the prosperous.

The success of our economy has always depended not just on the size of our Gross Domestic Product, but on the reach of our prosperity; on our ability to extend opportunity to every willing heart – not out of charity, but because it is the surest route to our common good.As for our common defense, we reject as false the choice between our safety and our ideals. Our Founding Fathers, faced with perils we can scarcely imagine, drafted a charter to assure the rule of law and the rights of man, a charter expanded by the blood of generations. Those ideals still light the world, and we will not give them up for expedience's sake. And so to all other peoples and governments who are watching today, from the grandest capitals to the small village where my father was born: know that America is a friend of each nation and every man, woman, and child who seeks a future of peace and dignity, and that we are ready to lead once more.

Recall that earlier generations faced down fascism and communism not just with missiles and tanks, but with sturdy alliances and enduring convictions. They understood that our power alone cannot protect us, nor does it entitle us to do as we please. Instead, they knew that our power grows through its prudent use; our security emanates from the justness of our cause, the force of our example, the tempering qualities of humility and restraint.We are the keepers of this legacy. Guided by these principles once more, we can meet those new threats that demand even greater effort – even greater cooperation and understanding between nations. We will begin to responsibly leave Iraq to its people, and forge a hard-earned peace in Afghanistan. With old friends and former foes, we will work tirelessly to lessen the nuclear threat, and roll back the specter of a warming planet. We will not apologize for our way of life, nor will we waver in its defense, and for those who seek to advance their aims by inducing terror and slaughtering innocents, we say to you now that our spirit is stronger and cannot be broken; you cannot outlast us, and we will defeat you.For we know that our patchwork heritage is a strength, not a weakness. We are a nation of Christians and Muslims, Jews and Hindus – and non-believers. We are shaped by every language and culture, drawn from every end of this Earth; and because we have tasted the bitter swill of civil war and segregation, and emerged from that dark chapter stronger and more united, we cannot help but believe that the old hatreds shall someday pass; that the lines of tribe shall soon dissolve; that as the world grows smaller, our common humanity shall reveal itself; and that America must play its role in ushering in a new era of peace.

To the Muslim world, we seek a new way forward, based on mutual interest and mutual respect. To those leaders around the globe who seek to sow conflict, or blame their society's ills on the West – know that your people will judge you on what you can build, not what you destroy.

To those who cling to power through corruption and deceit and the silencing of dissent, know that you are on the wrong side of history; but that we will extend a hand if you are willing to unclench your fist.To the people of poor nations, we pledge to work alongside you to make your farms flourish and let clean waters flow; to nourish starved bodies and feed hungry minds. And to those nations like ours that enjoy relative plenty, we say we can no longer afford indifference to suffering outside our borders; nor can we consume the world's resources without regard to effect. For the world has changed, and we must change with it.As we consider the road that unfolds before us, we remember with humble gratitude those brave Americans who, at this very hour, patrol far-off deserts and distant mountains. They have something to tell us today, just as the fallen heroes who lie in Arlington whisper through the ages. We honor them not only because they are guardians of our liberty, but because they embody the spirit of service; a willingness to find meaning in something greater than themselves. And yet, at this moment – a moment that will define a generation – it is precisely this spirit that must inhabit us all.For as much as government can do and must do, it is ultimately the faith and determination of the American people upon which this nation relies. It is the kindness to take in a stranger when the levees break, the selflessness of workers who would rather cut their hours than see a friend lose their job which sees us through our darkest hours. It is the firefighter's courage to storm a stairway filled with smoke, but also a parent's willingness to nurture a child, that finally decides our fate. Our challenges may be new. The instruments with which we meet them may be new. But those values upon which our success depends – hard work and honesty, courage and fair play, tolerance and curiosity, loyalty and patriotism – these things are old. These things are true.

They have been the quiet force of progress throughout our history. What is demanded then is a return to these truths. What is required of us now is a new era of responsibility – a recognition, on the part of every American, that we have duties to ourselves, our nation, and the world, duties that we do not grudgingly accept but rather seize gladly, firm in the knowledge that there is nothing so satisfying to the spirit, so defining of our character, than giving our all to a difficult task.This is the price and the promise of citizenship.

This is the source of our confidence – the knowledge that God calls on us to shape an uncertain destiny.This is the meaning of our liberty and our creed – why men and women and children of every race and every faith can join in celebration across this magnificent mall, and why a man whose father less than sixty years ago might not have been served at a local restaurant can now stand before you to take a most sacred oath.So let us mark this day with remembrance, of who we are and how far we have traveled. In the year of America's birth, in the coldest of months, a small band of patriots huddled by dying campfires on the shores of an icy river. The capital was abandoned. The enemy was advancing. The snow was stained with blood.

At a moment when the outcome of our revolution was most in doubt, the father of our nation ordered these words be read to the people:"Let it be told to the future world...that in the depth of winter, when nothing but hope and virtue could survive...that the city and the country, alarmed at one common danger, came forth to meet [it]."America. In the face of our common dangers, in this winter of our hardship, let us remember these timeless words. With hope and virtue, let us brave once more the icy currents, and endure what storms may come. Let it be said by our children's children that when we were tested we refused to let this journey end, that we did not turn back nor did we falter; and with eyes fixed on the horizon and God's grace upon us, we carried forth that great gift of freedom and delivered it safely to future generations.

In Norwegian:

Mine medborgere,
Jeg står her i dag, ydmyk av oppgaven vi har foran oss, takknemlig for tilliten dere har vist meg, fullt bevisst de ofre som ble båret av våre forfedre. Jeg takker president Bush for den tjeneste han har ytt vår nasjon, samt den generøsitet og det samarbeide han har vist oss gjennom hele overgangsperioden.
Førti-fire amerikanere har nå avlagt presidenteden. Ordene er blitt uttalt i tider med økende velstand og fredens stille farvann. Men like ofte er eden blitt avlagt mens skyene trekker sammen og stormer raser.
I disse øyeblikk har Amerika fortsatt, ikke bare på grunn av dyktigheten eller visjonen til de som sitter i høye embeter, men fordi vi som folk er forblitt trofaste overfor idealene fra våre forfedre, og tro mot dokumentene som danner vår grunnlov.
Slik har det vært. Slik må det også være med denne generasjon amerikanere.
At vi er midt i en krise, er klart forstått. Vår nasjon er i krig mot et langtrekkende nettverk av vold og hat. Vår økonomi er alvorlig svekket, en konsekvens av enkeltes grådighet og uansvarlighet, men også på grunn av vår kollektive, manglende evne til å gjøre vanskelige valg og forberede nasjonen på en ny tidsalder. Hus og hjem er gått tapt, arbeidsplasser forsvunnet, firmaer er ødelagt. Vårt helsestell er for kostbart, våre skoler svikter for mange; og hver dag bringer ytterligere bevis på at måten vi bruker energien på styrker våre motstandere og truer vår planet.
Dette er indikatorene på krise, slik de fremkommer i data og statistikk. Mindre målbar, men ikke mindre dyp er en uttapping av tillit over hele vårt land – en gnagende frykt for at Amerikas forfall skal være uunngåelig, og at neste generasjon må senke sine målsetninger.
Store utfordringer. I dag sier jeg til dere at utfordringene vi står overfor er reelle. De er alvorlige og de er mange. De kan ikke møtes på noen enkel måte eller over et kort tidsrom. Men vit dette, Amerika – de skal bli møtt.
På denne dag samles vi fordi vi har valgt håp fremfor frykt, enighet om målet fremfor konflikt og strid.
På denne dag kommer vi for å erklære en slutt på de små klagemål og falske løfter, beskyldninger og utslitte dogmer som altfor lenge har strypet vårt politiske liv.
Vi forblir en ung nasjon, men med skriftens ord er tiden kommet for å legge til side barnsligheter. Tiden er kommet for å stadfeste vårt utholdende livsmot, å velge vår bedre historie; å bære frem den kostbare gave, den noble idé som ble overlevert fra generasjon til generasjon: det høytidelige løfte overfor Gud at alle er likeverdige, alle er fri og alle fortjener en sjanse til å søke sin lykke fullt ut.
Når vi bekrefter vår nasjons storhet, forstår vi at storhet aldri er gitt. Det er noe som må fortjeners. Vår reise har aldri gått ut på å søke snarveier eller slå seg til ro med noe mindre. Det har aldri vært noen vei for de forsagte – de som foretrekker fritid fremfor arbeide, eller bare søke fornøyelsen i rikdom og berømmelse. I stedet har det vært de som tar risikoer, de som gjør ting og lager ting – noen av dem er blitt feiret, men oftere er det menn og kvinner som har arbeidet i det skjulte, som har båret oss opp den lange, ulendte veien mot velstand og frihet.
For oss pakket de sammen sine få jordiske eiendeler og reiste over havene på leting etter et nytt liv.
For oss slet de og slo seg ned i Vesten; de holdt ut piskens slag og pløyde den harde jorden.
For oss kjempet og døde de, på steder som Concord og Gettysburg, Normandie og Khe Sanh.
Fortsetter ferden. Om og om igjen kjempet og ofret disse menn og kvinner, de arbeidet til hendene ble slitt, slik at vi kunne leve et bedre liv. De så Amerika som større enn summen av våre individuelle ambisjoner; større enn alle forskjellene fra fødsel eller død eller parti.
Dette er den ferden vi fortsetter i dag. Vi forblir den mest velstående, mektige nasjon på jord. Våre arbeidere er ikke mindre produktive enn da denne krisen begynte. Våre sinn er ikke mindre kreative, våre varer og tjenester ikke mindre etterspurt enn de var i forrige uke eller forrige måned, eller i fjor. Vår kapasitet forblir uforminsket. Men vår tid for å beskytte smale interesser og utsette ubehagelige vedtak – den tiden er med sikkerhet forbi. Fra og med i dag må vi ta oss selv sammen, riste av oss støvet og begynne på ny arbeidet med å gjenskape Amerika.
For overalt hvor vi ser er det arbeid som må gjøres. Tilstanden i økonomien krever handling, rask og modig, og vi vil handle – ikke bare for å skape nye arbeidsplasser, men for å legge nytt grunnlag for vekst. Vi skal bygge veiene og broene, strømnettene og de digitale linjene som driver vår handel og binder oss sammen. Vi skal føre vitenskapen opp til sin rettmessige plass, og utnytte teknologiens muligheter for å kvaliteten og senke kostnadene i helsevesenet. Vi skal utnytte solen og vinden og jorden for å gi drivstoff til våre biler og drive våre fabrikker. Og vi skal forandre våre skoler og universiteter slik at de imøtekommer kravene fra en ny tidsalder. Alt dette kan vi gjøre. Og alt dette skal vi gjøre.
Nå er det noen som stiller spørsmål ved omfanget av vår ambisjoner – noen som hevder at vårt system ikke kan tåle for mange store planer. De har kort hukommelse. For de har glemt hva dette landet allerede har gjort; hva frie menn og kvinner kan oppnå når fantasien kobles med sunn fornuft, og behov kobles til mot.
Det kynikerne ikke forstår, er at grunnen har forandret seg under dem – at de stivbente politiske argumenter som har opptatt oss så lenge, ikke er gyldige lenger. Spørsmålet vi stiller i dag, er ikke om vår regjering er for stor eller for liten, men om den fungerer – om den hjelper familier til å finne jobb med en anstendig lønn, pleie de kan ha råd til, og en pensjonisttilværelse som er verdig.
Der hvor svaret er ja, vil vi fortsette fremover. Hvor svaret er nei, vil programmene bli stanset. Og de av oss som styrer folkets dollar, skal bli holdt ansvarlig for å bruke pengene klokt, forbedre dårlig praksis og drive all vår virksomhet i dagslys – for bare da kan vi gjenreise den viktige tilliten mellom et folk og deres regjering.
Heller ikke er spørsmålet vi står overfor hvorvidt markedet er en kraft for det gode eller det onde. Dets evne til å generere velstand og utvide frihet er uten sidestykke, men denne krisen har minnet oss om at uten et vaktsomt blikk, kan markedet komme ut av kontroll – og at et land ikke kan blomstre lenge hvis det bare gir fordeler til de velstående. Vår økonomis suksess har ikke bare vært avhengig av størrelsen på vårt brutto nasjonalprodukt, men på velstandens rekkevidde; på vår evne til å gi en sjanse til ethvert villig hjerte. Ikke av veldedighet, men fordi den er den sikreste vei til vår felles velferd.
Hva gjelder vårt felles forsvar, avviser vi valget mellom vår sikkerhet og våre idealer. Vår grunnlovs fedre, som sto overfor farer vi knapt kan innbille oss, forfattet et charter som skal sikre lov og rett og menneskets rettigheter, et dokument som er blitt utvidet med generasjoners blod. Disse idealer lyser fremdeles opp verden, og vi vil ikke oppgi dem av hensyn til egne interesser.
Og derfor, til alle folk og regjeringer som følger med i dag, fra de største hovedsteder til den lille landsby der min far ble født: vit at Amerika er enn venn av hver nasjon og hver mann, kvinne og barn som søker en fremtid med fred og verdighet. Vit at vi er rede til å lede, nok en gang.
Husk at tidligere generasjoner sto ikke mot fascismen og kommunismen bare med raketter og stridsvogner, men ved hjelp av solide allianser og sterke overbevisninger. De forsto at vår makt alene ikke kan beskytte oss, heller ikke kan makten gi oss rett til å gjøre som vi måtte selv finne for godt. De visste derimot at vår makt vokser fordi den brukes med tilbakeholdenhet. Vår sikkerhet henger sammen med rettferdigheten i vår sak, styrken ved vårt eksempel, av blandingen av ydmykhet og tilbakeholdenhet.
Vi er dem som fører denne arven videre. Når vi nok en gang er rettledet av disse prinsipper, da kan vi møte de nye trusler som krever enda større anstrengelser, enda mer samarbeid og forståelse mellom nasjoner. Vi vil begynne med å overlate Irak til dets folk på en ansvarlig måte, og vi vil smi en fred i Afghanistan som har vært hard å oppnå. Med gamle venner og tidligere fiender vil vi arbeide utrettelig for å minske den kjernefysiske trussel og vi vil trenge tilbake det spøkelset som heter global oppvarming.
Vi vil ikke unnskylde oss for vår måte å leve på, heller ikke vil vi vakle i forsvaret av vårt eget. Til dem som forsøke å fremme sine mål ved å fremkalle terror og ved å drepe uskyldige, sier vi at vår besluttsomhet er sterkere og at den ikke kan bli brutt. Dere kan ikke innhente oss, vi vil bringe dere til kapitulasjon.
Vi vet nemlig at den mangfoldige arven vi bærer med oss, er en styrke, ikke en svakhet. Vi er en nasjon av kristne, muslimer, jøder og hinduer – og av ikke-troende. Vi er formet av hvert eneste språk og kultur som er blitt hentet fra hvert eneste hjørne av denne jorden. Fordi vi har smakt den bitre smak av borgerkrig og raseskille og fordi vi har kommet ut fra den dystre epoken sterkere og mer forent, derfor kan vi ikke tro annet enn at gammelt hat en gang skal legges bort, at det som skiller stammene en gang skal bli borte, at verden vokser seg mindre og at den felles menneskeheten skal stå frem, og at Amerika må spille sin rolle ved å føre verden mot en ny æra av fred.
Til den muslimske verden; vi søker en ny vei fremover som er basert på felles interesser og gjensidig respekt. Til de ledere rundt i verden som forsøker å så splid eller som bebreider Vesten for de problemer deres samfunn lider under; vit at deres folk vil dømme dere etter hva dere kan bygge opp, ikke etter hva dere kan ødelegge. Til dem som klynger seg til makten gjennom korrupsjon og bedrag og ved å stanse all opposisjon, vit at dere går imot historiens gang. Men om dere er villige til å åpne deres knyttede neve, er vi villige til å strekke ut en hånd.
Til folkene i fattige nasjoner; vi gir det løftet at vi vil arbeide sammen med dere for å få deres gårder til å blomstre og til å skaffe dere rent vann, til å gi mat til sultne mennesker og føde til sultne sjeler. Og til de nasjoner som på samme måte som vår lever i relativ overflod, vil vi si at vi ikke lenger kan koste på oss å være likegyldige til lidelser som finner sted utenfor våre egne grenser. Ei heller kan vi forbruke verdens ressurser uten å tenke på hva det fører til. Dette fordi verden har endret seg, og vi må endre oss med den.
I det vi betrakter den veien som ligger foran oss, husker vi i ydmyk takknemlighet de modige amerikanere som akkurat nå patruljerer ørkener og fjell langt borte. De har noe å si oss i dag, akkurat som de falne helter som ligger på æreskirkegården Arlington hvisker gjennom århundrene. Vi ærer dem ikke bare fordi de er voktere av vår frihet, men fordi de legemliggjør tanken om å tjenestegjøre, et ønske om å finne mening i noe som er større enn de selv. Og nå, i dette øyeblikk, i dette øyeblikk som vil sette sitt preg på en generasjon, er det nettopp denne tanke som må ta bolig i oss alle.
For selv om staten kan gjøre og må gjøre mye, er det til syvende og sist troen og besluttsomheten til det amerikanske folk som vi må forlite oss på. Det er barmhjertigheten som gjør at man tar en fremmed inn i sitt hus når elvedikene bryter sammen, uselviskheten til arbeidere som heller skjærer ned på sin arbeidstid enn å se at en venn mister sitt arbeid; det er dette som vil ta oss gjennom våre mørkeste øyeblikk. Det er brannmannens mot til å løpe oppover en trappegang fylt med røyk, men også foreldres vilje til å fostre opp et barn som til slutt avgjør vår fremtid.
De utfordringene vi står overfor, er kan hende nye. De midler vi bruker for å møte dem, kan være nye. Men de sannheter vi vil bygge på for å lykkes – hardt arbeid og ærlighet, mot og rettferd, toleranse og nysgjerrighet, lojalitet og patriotisme – alt dette er gammelt. Dette er hva som er holdbart. Dette er det som har vært den stille styrken i vår fremgang gjennom vår historie. Hva som kreves av oss, er at vi vender tilbake til disse sannheter.
Hva som kreves av oss, er en ny æra av ansvarlighet, en anerkjennelse på vegne av hver eneste amerikaner om at vi har plikter overfor oss selv, vår nasjon og verden, plikter som vi ikke motstrebende tar på oss, men som vi griper med glede, sikre i den visshet om at det ikke er noe som er så åndelig tilfredsstillende og så bestemmende for vår karakter som å gi alt det vi har til en vanskelig oppgave.
Dette er kostnaden og samtidig håpet ved det å være samfunnsborger.
Dette er kilden til vår trygghet, nemlig vissheten om at Gud kaller på oss for at vi skal forme en fremtid som kan være usikker.
Dette er hva vår frihet og vår tro betyr, hvorfor menn og kvinner og barn fra hver eneste rase og hver eneste tro kan komme sammen til feiring i denne fantastiske alleen og hvorfor en mann som hadde en far som for mindre enn seksti år siden ikke ville ha kunnet gå inn på en lokal restaurant, nå kan stå foran dere og sverge denne aller mest hellige eden.
Så la oss markere denne dagen med å minne hverandre på hvem vi er og hvor langt vi er kommet. I det år da Amerika ble født, i den kaldeste av alle måneder, klynget en liten gruppe med patrioter seg sammen rundt døende leirbål ved siden av en islagt elv. Hovedstaden var forlatt. Fienden rykket fremover. Snøen var flekket av blod. I det øyeblikk da man aller sterkeste kunne tvile på hvordan det ville gå med vår revolusjon, ga vår nasjons fedre ordre om at disse ord skulle leses for folket:
«La verden i fremtiden bli fortalt at i den dypeste vinter, da intet annet enn håp og kraft kunne overleve, da kom by og land sammen for å møte faren, oppildnet av en felles fare.»
Amerika! Når vi nå står overfor en felles fare, i denne vinteren preget av hardhet og besvær, la oss da huske disse tidløse ord. Med håp og kraft; la oss igjen trosse de iskalde strømmer og utholde de stormer som måtte komme. La det bli sagt av barna til våre barn, at da vi ble prøvet, nektet vi å avslutte ferden, at vi hverken snudde eller snublet. Med våre øyne festet mot horisonten og med Guds nåde over oss, bar vi frem frihetens store gave og leverte den trygt til fremtidige generasjoner.